Kraftrasjoneringforskriften skal sikre at kraftrasjonering blir gjennomført på en samfunnsmessig rasjonell måte, slik at energien blir best mulig utnyttet ut fra hensynet til almenne og private interesser. Når rasjoneringsmyndigheten anser at det foreligger en reell risiko for at en rasjoneringssituasjon vil inntreffe, skal den gjøre departementet kjent med dette. Iverksettelse og opphør av rasjonering besluttes av departementet.

Fjellnett har planer for å håndtere situasjoner med knapphet på strøm.

Produksjon og forbruk av strøm i Norge overvåkes kontinuerlig. I perioder, der man ser at det vil bli knapphet på strøm, har man flere mulige tiltak å sette inn før man evt. kommer i en situasjon der nettkundene må redusere sitt strømforbruk.

Frivillig strømsparing.

Om og hvis man nærmer seg en knapphetssituasjon som krever tiltak, vil første skritt være informasjonskampanjer, for  å orientere om situasjonen, og å henstille til frivillig reduksjon av strømforbruket.

Dersom frivillig sparing ikke gir tilstrekkelig effekt, kan rasjoneringsmyndigheten, kreve at det settes inn tiltak mot den enkelte nettkunde.

Kvoterasjonering.

Første skritt er såkalt kvoterasjonering, hvor det blir krevd at alle nettkunder må redusere sitt strømforbruk med 30, 50 eller 70 %, sammenlignet med forbruket i samme periode året før. Nettkunder som ikke reduserer sitt forbruk tilstrekkelig, blir fakturert "overforbruk" med en dyr rasjoneringstariff.

Sonevis roterende utkobling.

Om heller ikke kvoterasjonering gir nok reduksjon i strømforbruket, kan det bli pålagt Sonevis Roterende Utkobling.  I en slik situasjon vil alle bli utkoblet tidvis i kortere eller lengre perioder.

Prioritering (§ 9 rasjoneringsforskriften)

Under rasjonering  skal tilgjengelig energi prioriteres etter følgende overordnede hensyn:

  1. Liv og helse
  2. Vitale samfunnsinteresser innenfor administrasjon og forvaltning, informasjon, sikkerhet, infrastruktur, forsyninger mv.
  3. Næringsliv og berørte økonomiske interesser.